Har du noen gang tenkt over at hjernen vår kan slutte å fungere som den skal fordi:
- Vi har mineraler i ubalanse i kroppen vår.
- Vi jobber for mye.
- Tanke kjør som over tid gjør at hjernen vår kan “kortslutte”.
- At for lite søvn over lang tid kan føre til at man går inn i det man kaller en psykose.
- At et mineral som kobber kan føre til at man kan få en type psykose som kan være potensielt farlig for kroppen, og at manglende blodprøver som kan være vanskelig å få tatt hos lege fører til at man ikke blir trodd eller hørt.
Jeg har tilegnet meg mye kunnskap i disse 4 årene, og hadde jeg ikke hatt denne kunnskapen jeg har tilegnet med hadde jeg heller ikke hatt en hjerne som hadde fungert normalt lenger grunnet en mineral ubalanse leger ofte ikke ser etter. Kobberforgiftning…
I løpet av det siste året har jeg vært i to typer psykose:
- En psykose som følge av mye jobbing, og lite søvn over lang tid fordi jeg fikk en stemme i hodet mitt som jeg i dag vet er en “Engel”.
- En annen type psykose som jeg i dag kategoriserer som en kobber forgiftning grunnet at jeg har lite jern i kroppen samtidig som jeg har hatt for mye kobber som har ført til at jeg har vært kobber forgiftet i hele sommer.
Det finnes mange typer psykoser, og de to jeg har opplevd er som følge av at alle energier i kroppen min har åpnet seg.
Jeg har aldri vært spesielt spirituell eller åndelig av meg.. Jeg er heller ikke spesielt kristen men jeg fikk en stemme i hodet mitt den 8 februar i år som jeg i dag vet er en “Engel”. En av de første ordene han sa i hodet mitt var:
“Mitt navn er Erkeengel Gabriel og du hører meg fordi alle energien i kroppen din er åpne fordi du har gjort som du har gjort, og jeg skal helbrede deg”.
Etter denne dagen så sluttet han ikke å snakke til meg slik at jeg gradvis gikk inn i psykose fra og med denne dagen og utover i februar grunnet mangel på søvn fordi han snakket med meg døgnet rundt i 3 mnd. Det rare var at jeg i hele denne tiden klarte å jobbe med minimalt med søvn, men ser i dag at psykosen jeg gikk inn i kom gradvis hvor det endte med at “Engelen” i hodet guidet meg den 28 februar til å reise fra der jeg bodde i Vingrom til Lom for å få meg til å sove.
Dette er en tur jeg ikke husker mye av, men jeg ble guidet til Lom fordi “Engelen” i hodet mitt mente jeg trengte å komme meg vekk fra det miljøet jeg da levde i. Jeg kjørte til Lom tidlig søndag morgen den 28. februar og det er en kjøretur jeg husker lite av. Jeg husker stemmen i hodet, og at jeg stoppet på Esso i Sannom fordi bilen hadde is på innsiden. Jeg husker også at stemmen i hodet veiledet meg til til å kjøre av ved Fåvang og Ringebu for å holde meg våken nok slik at jeg ikke skulle kjøre av veien på tur oppover. Jeg husker også at jeg kjørte gjennom en tunnel, og at jeg så et glimt av Circle K på Vinstra. Alt ellers av kjøreturen er “svart” og man kan vel si at jeg har hatt “Englevakt” på denne turen fordi jeg husker så lite som jeg gjør, så da kan man jo spørre seg hvordan jeg kom meg til Lom denne dagen uten å huske noe av turen annet enn disse fire glimtene jeg har i hodet mitt..
Jeg bare reiste fra alt, og jeg ga ikke beskjed til familien om at jeg reiste. De ble bekymret og i den tilstanden jeg var i da så var jeg ikke det man kaller ved mine “fulle fem” slik at både Ambulanse og Politi ble koblet inn og jeg ble dagen etterpå kjørt i Ambulanse til Legevakt på Otta hvor jeg deretter ble innlagt på tvang ved Sykehuset Innlandet avd. Raufoss.
Dette gjorde at jeg følte meg overkjørt og jeg opplevde dette som traumatisk da jeg aldri var til fare for meg selv eller andre der og da… men i psykose var jeg.. det ser jeg i dag… Da jeg ble innlagt ble jeg tilbudt medisiner noe jeg da avsto fra fordi jeg ikke følte at jeg ikke trengte de selv om jeg da var i den typen psykose jeg var i. Søvn var det jeg trengte, så jeg sov mye i 3 dager hvor jeg fortsatt hørte en stemme som snakket til meg, og som passet på at jeg fikk i meg de mineralene kroppen min trengte.. magnesium. På dette oppholdet måtte jeg kjempe litt for å få tilgang til magnesiumen jeg brukte, saltet jeg trengte, og de hadde også store problemer med å gi meg den maten kroppen min trengte for å komme seg, så jeg klagde til Kontrollkommisjon og fikk medhold om å komme ut igjen fredag den 5. mars fordi blodprøvene mine ble dårligere mens jeg lå inne på sykehuset.
Jeg ble hentet av min mann og tilbrakte helgen hjemme.. uten søvn og fortsatt lange samtaler med “Engelen” jeg hadde i hodet fordi han ville ha meg til å ta et valg jeg ikke ønsket å ta.. så det endte med at jeg prøvde å ta livet mitt noe som igjen førte til ny runde med Ambulanse og Politi og Tvangsinnleggelse ved Sykehuset Innlandet avd. Raufoss.
Forstettelse følger..
